Det kommer et budskap – hennes barn er død. Med en sår og vár stemme tegner Persen et landskap av følelser og tanker – naken sorg, angst, bunnløs smerte. Hennes kjære er revet bort. Denne dagen er løvet så grønt og havet så blankt, og hun er ikke forberedt på å få en slik nyhet – ikke nå, ikke ennå. Hun roper ut sin fortvilelse, hun banker på himmelens port, hun ønsker sitt barn tilbake. Denne dagen snur sommer om til høst. Spurven kvitrer ikke mer…
meahci šuvas...