Lux Illuxit er en timelyd til Riksarkivet i Oslo, komponert av Cecilie Ore. Verket ble bestilt av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

Utgangspunktet for prosjektet har vært å gå inn i Riksarkivet som forvalter av vår felles, kollektive og individuelle, hukommelse. Derfor er Lux Illuxit basert på materiale som finnes i arkivene, nærmere bestemt St. Olavs sekvensene: Lux Illuxit, gregoriansk sang fra 1100-tallet.

Den gregorianske sangen er brukt i både sunget og hvisket form. Da lydinstallasjonen klinger hver time som et time-signal har Ore i tillegg valgt å bruke gonger og bjeller som er svært gamle instrumenter brukt i ulike sammenhenger for å angi tid.

Prosjektet kan høres både inne og ute. Kulturen legges også ut. Og siden Riksarkivet ligger plassert i skogen, har jeg valgt å integrere naturlyder som motsats til kulturen. Dette kan høres i form av 12 ulike fuglelyder: elleve norske fugler og én utenlandsk (som symboliserer asylsøkeren/ innvandreren). Fuglene gir lyd fra seg både inne og ute, men bare tre ganger i døgnet, og man vet aldri tidspunktet for når de begynner å synge.

Hele prosjektet styres av en datamaskin som «komponerer» 24 nye time-lyder hver eneste dag. Disse time-lydene er laget på en slik måte at den aldri gjentar seg helt likt. Materialet består av ca. 100 ulike lyder som stadig kombineres på nye måter. Dette er et forsøk på å si noe om historiens gang. Historien gjentar seg, men aldri helt likt.

Time-signalet varer fra ca. 1 ? 3 minutter hver time.