Notam har vurdert søknadene til Kulturkontakt Nord-gjesteopphold nummer to i studio Sirius, og to prosjekter har denne gangen blitt valgt til å dele oppholdet, som implementeres i andre halvdel av 2017. Vi håper våre mange gode søkere kommer tilbake i senere runder. Neste frist for å søke er 10. august.

 

Kajsa Lindgren er komponist, lydkunstner og opptakstekniker med en mastergrad i elektroakustisk komposisjon og stor interesse for å utforske miljøer og ulike typer strukturer via lydperspektiv. Hennes komposisjoner fokuserer ofte på feltopptak og hun utvikler også et øko-akustisk perspektiv i musikken. Ut fra hennes oppfatning kan feltopptak hjelpe oss med å komme i kontakt med og lære om nye miljøer, emner, kulturer, strukturer og levende ting, ut fra både en kunstnerisk og vitenskapelig tilnærming til opptakene, materialet og sammensetningsprosessen.

Cristian Vogel er langvarig innovatør innen komposisjon, miksing og utøvelse av elektronisk musikk. Han har tilbragt 20 år blant avantgarden av europeisk elektronisk musikk, og krediteres for sin sterke og viktige innflytelse innen komposisjon for scene, klubb og studio.

Gjesteoppholdene er en del av et treårig program for gjestekunstnere som er gjort mulig via bevilgning fra Kulturkontakt Nord. Programmet løper til sommeren 2019. Komponister og lydkunstnere basert i de nordiske og baltiske landene (utenom Norge) kan søke. Gjesteoppholdene fokuserer på flerkanals verk for kringlyd. Det er 2 langtidsopphold per år (opp til 2 måneder). Reise- og oppholdskostnader dekkes, og vi tilbyr lønn avhengig av lengden på oppholdet (maks 20.000 kroner for 2 måneder). I tillegg tilbys kontorplass, utvidet tilgang til vår nye 24-kanals studio for kringlyd og hjelp fra våre teknikere.

Helene Hedsund er vår første Kulturkontakt Nord-gjestekomponist i Sirius. Hun er en svensk komponist og lydkunstner som jobber eksklusivt med omsluttende lyd. Hun har vært aktiv på EMS siden 1994 og er doktorgradskandidat ved Universitetet i Birmingham. Hun benytter seg av et eget verktøy som hun har laget i lydprogrammet SuperCollider, og i Sirius bruker hun kor- og feltopptak til et stykke planlagt fremført under Beast Feast 2018.

Hvordan er en typisk arbeidsprosess for deg?

Det tar lang tid, og jeg må alltid bli veldig godt kjent med opptakene som jeg bruker som materiale. Derfor jobber jeg med selve lyden lenge for å forstå hvordan den fungerer. Noen ganger kan jeg ha flere timer med lydopptak, noe som blir nærmest håpløst fordi det tar så evig lang tid. Jeg jobber ofte ut fra en bestemt idé i begynnelsen, for eksempel en analysemetode eller en kompositorisk vri, men kanskje idéen forsvinner før jeg er ferdig med verket. Jeg prøver idé etter idé, og om det ikke fungerer, finner jeg en ny.

Hvordan er oppsettet ditt her inne?

Jeg har datamaskinen min pluss et instrument og komposisjonsverktøy jeg har laget i SuperCollider, med keyboard eller eksternt MIDI-keyboard til å spille av lyd. Jeg har laget flere stykker bare med det instrumentet. Jeg sitter nesten alltid og prøver ut lyder med det og ser på oppsett og parametere som jeg kan forandre på. Jeg har brukt dette siden 2012 og det vokser hele tiden. Jeg legger stadig på nye saker.

Hvordan kom du inn på dette med omsluttende lyd?

Jeg var på et EMS-kurs hos Fylkingen i 1997. Denis Smalley spilte et flerkanals stykke for oss, og jeg ble helt fascinert. I 2008 gikk jeg EMS sitt 2-årige kurs, og begynte å arbeide i deres studioer for omsluttende lyd. Siden da har jeg arbeidet eksklusivt med kringlyd. I arbeid med flerkanals verk går jeg rundt i rommet, kjenner og lytter mens jeg arbeider. Det er veldig viktig for meg.

Kan du fortelle om det som holder du på med nå her i Sirius? Hva er konteksten, materialet ditt, og hvordan jobber du med det?

Dette er det siste delen av mitt doktorgradsarbeid, hvor jeg har benyttet meg av innspillinger fra den 9. desember i årene 2013-16. I startfasen med disse stykkene har jeg helt enkelt gått ut der jeg befant meg den dagen og tatt opp lyder med mikrofonen min. Siden har jeg jobbet videre med lyden og komposisjonene ut fra faste idéer. Innspillingene bruker jeg både som materiale og utgangspunkt for ulike bearbeidelser. Det er ikke sikkert at innspillingen høres i stykket, men den har for eksempel påvirket formen, frekvensene eller noe annet.

Det jeg gjør akkurat nå, er bearbeiding av opptak fra en vandring på Centralbron i Stockholm. Jeg har gjort deltoneanalyse på dem, og forsøker å applikere disse dataene i form av de fem typene i et kontrapunkt. Akkurat nå høres det ut som at det står en ring av syngende munker her i Sirius. Jeg stemmer om korstemmene og deres deltoner, og jeg skal også bruke innspilte, tungt filtrerte skrik. I avsluttende del har jeg tenkt å bruke bl.a. innspillingens form og frekvensinnhold, gjengitt gjennom skrikene og korsangen, samt femslagskontrapunkt.

I stykke nr. 1 gjengir en komplisert pianoakkord spektrogrammet av en kort, men mange ganger timestretchet innspilling. Jeg har laget sonogrammet i programmet Audiosculpt, tatt vare på bildet og lagt bildet som et filter på pianoklangen. Øret kan gjenkjenne spesielle elementer, for eksempel fuglesang, men i en helt annen form enn i originalopptakene. Stykke nr. 2 tar utgangspunkt i en innspilling fra en tur med bussen og serialismeeksperimenter. Lyden er filtrert ut fra en, i etterkant konstruert, tolvtoneserie. I tredje stykke brukte jeg lyden av en løvblåser som det ble gjort en deltoneanalyse på. Analysefilen inneholder tall, frekvenser og amplityder, og disse dataene brukte jeg så til å bearbeide lyden av plekter som spiller på strenger i et kasseløst piano.

Hvorfor 9.12?

Datoen handler om min mor, som jeg har dedikert hele avhandlingen til. Min mor døde 9.12.2012, jeg er født 9. desember, og hun giftet seg 9. desember. Mye jeg har gjort i mitt doktorgradsarbeid handler om 9.12. på ulike måter. Av de 90 minuttene med musikk som jeg leverer inn nå, er mye påvirket av tallene 9.12 eller datoen på en eller annen måte, for eksempel tidsintervall, antall eller musikalske parametre ellers.

Du har bakgrunn også som programmerer. Hvordan kom du inn på det sporet?

Etter å ha tatt alle kursene til EMS reiste jeg til City University i London og startet på en mastergrad i 1997, men kom ikke overens med veilederen og reiste hjem igjen og laget ikke musikk på syv år. Jeg hadde bare tenkt å ta en liten pause, og begynte å utdanne meg innen IT, blant annet fordi jeg var utrolig lei av å være i konstant pengenød. Jeg jobbet som programmerer i 10 år og sluttet i 2009. Det var ganske gøy å programmere, men jeg gikk lei en stund før jeg avsluttet karriereren, da det gikk mer og mer på de samme oppgavene igjen og igjen, da var det ikke så gøy lenger.

Hvordan kobler du programmering og musikk nå?

I SuperCollider, et av mine hovedverktøy, men det er jo ganske annerledes enn for eksempel Java, så det var ikke fort gjort å bytte.

Ser du noen likheter mellom å jobbe med programmering og komposisjon, generelt?

Ja, det gjør jeg. Jeg husker akkurat da jeg begynte med IT og syntes det var utrolig deilig å slippe avgjørelsesangsten, eller hva man kan kalle det. Når man programmerer så finnes det i større grad rett og galt – enten blir det hva det skal være, og fungerer – eller ikke. Slik er det ikke med musikk, smerten er da større over å skulle bestemme seg for hvilken vei man skal gå. Utenom det så tenker i alle fall jeg ganske likt: «for å få dette resultatet, hva må jeg da gjøre?»

Kan programmeringen og komponereringen smelte sammen til ett?

Innen komposisjon er det hvordan det låter som er det viktige. Det er på veien mye problemløsning som i programmering, pluss at man på veien bruker sin estetiske sans og hørselen, til å bedømme hva som kan brukes eller må forkastes, så både og.

Hvordan bruker du vanligvis rommet i dine komposisjoner?

Jeg pleier ofte å dele det opp i frekvenser. Jeg pleier ha de høyeste frekvensene oppe i taket, og registeret fortsetter nedover. Panorering pleier jeg sjelden å benytte meg av, utenom da jeg var på ZKM. Der brukte jeg Zirkonium (last ned), deres open source programvare som man kan bruke til å tegne baner for lyden. Den er praktisk og uavhengig av høyttaleroppsett. Man lager bare et nytt oppsett som passer, og så kan du bruke den komposisjonen du allerede hadde.

Hvordan er lydsystemet der stykket skal fremføres? Må du tilpasse det tekniske mye i forhold til det du jobber med her?

Jeg har tenkt at det skal spilles på BeastFeast i Birmingham i 2018. Der benyttes to konsertlokaler. Det ene er Bramall Dome Room med ca. 20 høyttalere plassert i en dom, hvor takhøytalerene er faste og de på gulvet tilpasses ulika konserter, med varierende antall. Elgar Concert Hall (ECH) benyttes også, et ordinært konsertlokale som man må flytte opp ca. 100 av husets høyttalerene til når det skal være konsert -en kjempejobb som pleier å ta et par dager, og et system som er tilpasset mange ulike oppsett, f eks. 8 kanals, 7.1, 5.1, samt diffusjon. Høyttalerene er av ulike typer, f eks. tweetere og høyttalere som er vendt ut mot veggene. Jeg kan sannsynligvis ta komposisjonen og det tekniske oppsettet mitt som jeg lager her rett over, og om jeg må tilpasse noe så er det veldig enkelt.

Hva gjør du når du ikke er på Notam?

Jeg flyttet hjem fra Birmingham tilbake til Stockholm i fjor høst, og er mye på EMS. Jeg er veldig bortskjemt som har så kort vei dit og har hengt på EMS siden 1994, jeg er vant til å kunne labbe over til studio for å jobbe med stykket mitt, noe jeg har innsett er en utrolig luksus. Men alt forandres, EMS har blitt så populært nå at det kan være vanskelig å få studiotid.

Hva synes du om Oslo?

Det er roligere tempo her enn i Stockholm, skulle gjerne ha flyttet hit hvis det bare ikke hadde vært like ille vær her som i Stockholm

 

Det er nå åpent for søknader til neste Kulturkontakt Nord- residency i studio Sirius, med søknadsfrist 10. august 2017. Komponister og lydkunstnere basert i Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Sverige, Åland eller Baltikum: Estland, Latvia og Litauen kan søke seg til programmet som er gjort mulig med støtte fra KKN.

Gjesteoppholdet skal fokusere på flerkanals verk for kringlyd, kan vare opp til 2 måneder og må gjennomføres innen utgangen av 2018. Reise- og oppholdskostnader dekkes, og det tilbys lønn avhengig av lengden på oppholdet – maks 20.000 kroner for 2 måneder. Gjesten får kontorplass, utvidet tilgang til 24-kanals studio for kringlyd og hjelp fra våre teknikere.

I tillegg:

  • Reiserefusjon til og fra Oslo (ikke innen Oslo i løpet av oppholdet)
  • Bosted i opp til to måneder
  • Arbeidsstipend, inntil kr 20 000
  • Kontor og teknisk personale
  • Tilgang til 2 stereo/5.1 studio/kontrollrom samt
  • Opptaksrom
  • 1 prosjektrom for forproduksjon og eksperimentering
  • 1 møterom
  • Et hovedmultifunksjonelt hovedområde for presentasjoner, workshops, meetups, hacker-laboratorier, små konserter, fester, osv.

Ansatte på Notam

Fulltid:
Daglig leder
Studiosjef og tekniker
Programmerer og utvikler
Forsker
Deltid:
Utdanningskoordinator
Programmerer
Elektronikkspesialist
Kommunikasjonsansvarlig
Regnskapsfører

Det er viktig at søknadene har følgende oppsett, og alle punkter må besvares (helst i rekkefølge):

  • Navn
  • Adresse
  • Nasjonalitet
  • Fødselsår
  • Ønsket oppholdsperiode (fullført innen slutten av 2018)
  • Prosjekttittel
  • Kort oppsummering av prosjektet (maks 875 tegn inkl. mellomrom, ca. 1/4 A4 side)
  • Full prosjektbeskrivelse (maks 3500 tegn inkl. mellomrom, ca. én A4 side)
  • Kort oppsummering av kunstnerskap (maks. 1750 tegn inkl. mellomrom, ca. 1/2 A4 side)

Valgfritt:

Nettlenke, hjemmeside
Nettlenke, video (youtube/vimeo)

Obligatoriske vedlegg:

          • CV (kun PDF)
          • Musikkeksempler (kun MP3, maks 4 filer, maks 10 MB til sammen)

Valgfrie vedlegg:

          • Bilder (kun JPG eller PNG, maks 2 MB)

Viktig:

Søknader sendes per e-post, mens vedlegg (CV, musikkeksempler, evt bilder) skal samles i en mappe, komprimeres til zip-format og lastes opp via linken under. Gi zip-filen navnet: etternavn_fornavn.zip

          • Vedlegg som overstiger den angitte filstørrelsen vil ikke bli lagret

Send først e-post med din søknad til admin@notam02.no, deretter:

Last opp alle vedlegg som zip

 

Om Notam og Studio Sirius
Notam er et ressurssenter for innovativ bruk av teknologi i musikk og kunst. Siden vi ble grunnlagt i 1992, har Notam vært en viktig pådriver for den eksperimentelle samtidsmusikken i Norge. Vi har flere studioer for komponister med fokus på eksperimentelle teknikker. Vi har også flere prosjektrom for multimedia og kunstnerisk utvikling og en dedikert stab av lydteknikere, programmerere og elektronikkspesialister.

Studio Sirius er et nytt 24-kanals kringlydstudio. Høyttalerene former en kuppel som dekker 30 kvadratmeter i et rom med høye akustiske standarder. Høyttalerkonfigurasjonen støtter flere formater, opp til 3. orden 3D ambisonics. Studioet er det eneste i sitt slag i Norge og gjør det mulig for oss å styrke støtten til kunstnere, komponister og andre eksperter som jobber med omsluttende lyd. Notam har som mål å dyrke nye kunstneriske uttrykk i en rekke sjangere hvor denne type teknologi spiller en stadig viktigere rolle.

Vår målgruppe
Vi er interessert i å dyrke en ny generasjon av komponister og lydkunstnere som har vilje til å eksperimentere og presse på utviklingen for ulike omsluttende lydformater. Aldersgruppen 25-40 vil bli prioritert, men det utelukker ikke andre aldersgrupper, spesielt hvis søkeren har en merittliste innen komposisjon og/eller fremføring av flerkanals verk av høy kvalitet. Søkere bør ha erfaring innen å komponere for flere kanaler. Under gjennomgangen av søknader legges det vekt på både kunstneriske og tekniske problemstillinger, med vekt på verdien av det kunstneriske prosjektet.