Ann Rosén og Sten Olof Hellström har arbeidet hos NOTAM en ukes tid i begynnelsen av Desember 2018, og brukt tiden til å forberede seg til årets Winter Solstice-konsert (som holdes på Teknisk museum i år) og til å holde verksteder og gi presentasjoner av arbeidet sitt. Presentasjonene ble gitt den 12. Desember.

Som tittelen ovenfor antyder, arbeider Sten Olof Hellström med syntetisk lyd.  Han sporer sin interesse for syntese tilbake til en tidlig erfaring med feedback, der han la merke til hvordan feedback radikalt forandret klangkvalitet ettersom den ble sterkere – fra en enkel ulelyd til et kaotisk system som nærmet seg hvit støy.

Hellström arbeider med systemer, systemer for syntese som benytter data fra naturlige prosesser til generering av den syntetiske lyden.  Slik ligger stykket  som Hellström diskuterte, On Ice, solid i tradisjonen sonifisering, men i en musikalsk forlengelse.  (Sonifisering betød opprinnelig representasjon av data med ikke-musikalsk lyd.) Lydbildet i stykket er sammensatt av mange elementer, og i hovedsak hører man prosesser som spiller seg ut, og i dette stykket på molekylnivå.

Det klanglige er lagt i retning støylyder, og estetikken er ikke lagt i det intervallbaserte domene. Det er ingen automatikk i dette, en tilegning av verdier kunne like gjerne vært til tonehøyder, men det Hellström oppnår er å sette lys på det kaotiske i feedbackprosesser, og understreker det gjennom de syntesealgoritmene han kontrollerer når stykket blir til. Resultatet er et stykke musikk som både prinsippdrevet og komponert.

Ann Rosén har sin bakgrunn fra visuell kunst, og har tidligere arbeidet med tekstil og elektronikk, blant annet i Synthjuntaen.  Hennes store prosjekt er Barrier Orchestra, hvor ideen er å bringe nye interaksjonsmetoder inn i fremføring av elektroakustisk musikk, gjerne med taktile brukergrensesnitt.  Hun viste et prosjekt med strekksensorer montert på et belte/strømpe slik at en musiker kunne styre avspilling av datagenerert lydmateriale eller innspilt lyd, og en video med en fiolinist viste hvor effektivt dette kunne være.

Hun viste også en metode hun har utviklet under tittelen Graphite Barrier, der streker hun tegner på et vanlig papirark forbinder to poler som er forbundet med en datamaskin via et Arduino-kort.  Det er fem linjer på tvers av arket, og gjennom å variere spenningen via grafittpekeren kontrollerer hun hastigheten på fem avspillinger samtidig. Arket er montert på et notestativ, men et videobilde av arket projiseres over scenen, slik at publikum kan koble det de hører med det de ser. Lenkene er tydelige, og dette er et effektivt brukergrensesnitt. Graphite Barrierer ikke hovedsaklig et komposisjonsprosjekt, men retter seg inn på et samspill mellom Rosén og en fiolinist. Samspillet i videoen som ble vist fungerer nydelig, og selv om hun benytter et tradisjonelt instrument her, så havner musikken i støydomenet, på samme måte som Hellströms stykke.

Hellström og Rosén plasserer seg i den nye elektroakustiske tilstandsmusikken heller enn i tradisjonen  med stor vekt på tydelige formforløp, der lyder blir generert og styrt i sanntid, og der scenefremføringer viser at musikk blir til, og ikke bare henvender seg til publikum etter at noen har trykket ”Play.”

Hos Notam ser vi frem til å få besøk av dem igjen.

 

NOTAM er engasjert i Winter Solstice 2018 – Poems to Orpheus, og det er 7. gang dette arrangeres.

Hold av datoen 15. Desember, og sjekk siden https://vandalerforening.hoopla.no/sales/2918794351 for å få vite hvor det er.

WHAT IS THE WINTER SOLSTICE? 

The Winter Solstice is a roaming nocturnal art project and cross-disciplinary happening materialising in Oslo during the longest night of the year, initiated in 2012 by the artist Hanan Benammar and since 2015 by Vandaler forening*.

The event aims to gather the local audience around various practices of both emerging and established artists, offering a unique opportunity to experience art works through the night combined with performances, concerts, poetry readings, plays and even yoga sessions. The food and entrance are free. 

Since 2012, the Winter Solstice has gathered over 130 artists and performers, attracting 200 to 300 people every year.  The event functions clearly as a space of project: as throwing something towards the future.

This event is inspired by the Annual Avant Garde Festival of New York, initiated in 1963 by the cellist and performance artist Charlotte Moorman, as well as pre-christian pagan traditions such as Yule and Modranicht, the very origins of Christmas.

Kunstnere som deltar: Marte Aas, Anastasia Afanasieva, Signe M. Andersen, Origami Arktika, Mari Krokann Berge & Sverre Aurstad, Eirik Arthur Blekesaune, Finn Brodal, Bob Connolly, Hasan Daraghmeh, Maritea Dæhlin, Esra Düzen, Serina Erfjord, Harald Fetveit, VRIDD (Ingrid Stokke Solvik and Gard Gitlestad), Beatrice Guttormsen, HEKSERIET (Ingelin Krogh & Aksel Høgenhaug), Next Life / Hai, Amanda Hellryd, Sten-Olof Hellström, Christian Hennie, Risto Holopainen, Silje R. Hogstad, Luanda Carneiro Jacoel, Michiel Jansen, Kirsty Kross, HOTBOX (Morten Minothi Kristiansen & Kenneth Langås), Håkon Lie, Ingrid Lønningdal, Piotr Nowak, Magnus Oledal, Therése Olsson, Einar Ottestad, Greg Pope & Maiken Stene, RAST (Admir Korjenic, Helene Rickhard and Joakim Blattmann), Hanna Romin, Ann Rosen, Mekdes W. Shebeta, Victor Valqui Vidal, Katja Berger, Freja Maria Kreutzfeldt Kristensen, Jenny Gräf Sheppard, Andreas Oxenvad, Rasmus Bauner, Hannah Thea Fox, Sigmund Skard, Birgitte Sigmundstad, Magnus Sjöbleke, Johan Söderstöm, TOMBOLA (Anna Carlson, Lena Danielsson Wulcan, Gunilla Hansson and Pia König), Aleksandra Maria Stasiak, Alexandra Vasic, Jon Wesseltoft and more!
_____________

This year, Ann Rosén and Sten-Olof Hellström are invited for the Solstice residency, and will perform during the event. In Addition, Ann Rosén will give one to one session workshops to experiment with local musicians her Graphite Barrier instrument. More information: https://www.facebook.com/events/182268532716880/
Biographies:
 
Ann Rosén‘s sound art involves expanding the palette of sounds using her own self-built instruments. Glitches, sparks and clicks, white noise and electronic artefacts characterise Ann Rosén’s sound world, as do spatial soundscapes created using real-time synthesis. Many times there are visual elements of design, equipment and materials innovatively integrated into her performances. In recent years the composing – usually in combination with her self-made electronic musical instruments – has taken an increasingly large place in Ann’s oeuvre.
 
 
Sten-Olof Hellström is an electroacoustic music composer and performer. In 2013 Sten-Olof celebrated thirty years as a professional composer by obtaining a PhD in composition at University of Huddersfield, UK, with the thesis entitled ”Algorithmically-driven synthesis and feedback system: an investigation into the aesthetic and technical processes in my compositional practice ”. His music has been featured at concerts, festivals and radio-broadcasts all around the world. In recent years he has worked with a variety of compositional and musical projects such as ”Sound Excursions in the Stockholm Archipelago” where he together with Ann Rosen performed EAM concerts and workshops in Stockholms Archipelago using a sailboat as a base.
 

Videokunstneren Tor Jørgen van Eijk har vært en vedvarende bruker av NOTAMs maskinpark siden tidlig 2000-tall, og har laget en mengde verk her.

Kunsten hans er krevende, på grunn av hans repetisjoner i både struktur og bildebehandlingsteknikk på signalnivå, eller gjennom hans valg av eksplisitt seksuelle fremstillinger.  Teknisk gjør han bruk av Silicon Graphics.maskiner fra tidlig 90-tall, og bruker programvaren Jaleo.

Tor Jørgen van Eijk ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2004, og har deltatt på utstillinger i Oslo, London og Amsterdam de siste årene: Electronic Superhighway (2016-1966) på Whitechapel Gallery, London 2016, Strings Tighten, Demon’s Mouth, Lisboa 2016; Versus 1, Trafo Kunsthall, 2016; Kazachenko’ s Apartment, Amsterdam 2015; Tranquil in RGB, NoPlace, 2014; Kazachenko’s Apartment, Oslo 2014; og Atopia, Oslo 2014.

Sist sommer (2018) stilte van Eijk ut verker i Tromsø kunstforening (http://www.tromsokunstforening.no/default.asp?cmd=100&UtsID=185), og to av dem, Fifth Loop og Tranquil in RGB, er i sin helhet laget hos NOTAM.

Videokunst av van Eijks type gjør videomediet i seg selv til en eksplisitt størrelse, til forskjell fra produksjoner der mediet kun bærer uttrykket uten fokus på bildet i seg selv.  Tranquil in RGB består av 36 versjoner av den samme videoen der det kun er fargene som byttes ut.  Videoene er organisert som 12 tríptyker, og montert slik at man kan se de tre delene av triptykene samtidig.  Van Eijk griper til virkemidler som vi kjenner igjen fra videokunstens unge år, og fastholder de kreative mulighetene som finnes videobildets komponenter og detaljer.  Dette umuliggjør et normalt narrativ, men opprettholder et kritisk blikk på videomediets utvikling i massemedia, noe han også viser i hvordan han lar verket Fifth Loop utfolde seg.